Naturalisme og reduksjonisme -tanker ut fra boka 'Cosmic Chemistry' av John Lennox.

Naturvitenskapen opererer under et paradigme av at den kun aksepterer 'naturlige' forklaringer. Av visse mennesker, anses det som det eneste rasjonelle.

Men å sette likhetstegn mellom rasjonell forklaring og 'naturlig' forklaring, er i beste fall uttrykk for sterke fordommer. I verste fall er det en kategorifeil. Å forveksle rasjonell med naturvitenskapelig, ville medføre at universitetene måtte stenge flesteparten av sine samfunns/historiske/filologiske avdelinger, som irrasjonelle. Noen ser naturalismens tilslutning til vitenskap, som at konsekvensen av vitenskap blir naturalisme. Men det er å argumentere i sirkel. En fare ved ovennevnte slutning, blir at alle data som ikke støtter et naturalistisk syn, ville vekke motstand. Spørsmålet som må tas opp, er hvorvidt naturalismen er sann.

Til vanlig vil vitenskapsfolk komme med sine livsynsmessige utgangspunkt, også i studet av vitenskap. Det er ikke slik at en starter med blanke ark. Ingen vitenskapsmann kan unngå å komme med sine egne, a priori, forutsetninger. Og når det hevdes at 'vitenskapen sier slik og slik', så er det gjerne vitenskapsfolk, og ikke vitenskapen som sådan, som uttaler seg. Det får som følge at det ikke er kristen tro og vitenskap som er hovedmotstandere, men derimot naturalisme og teisme. Ofte viser det seg å kreve større tro, det å satse på naturalisme enn på kristendom. Og blind tro er ikke å anbefale, hva den enn satser på.

Når naturvitenskapelig metode kalles metodisk naturalisme, så er det fra motsatt hold, grunnlag for å kalle den for metodisk teisme, fordi man forutsetter naturlige lover og prosesser, som i følge kristent syn, krever en lovgiver. Om naturvitenskapen i stedet så på data med en åpen holdning, der målet var å komme til en best mulig beskrivelse av virkeligheten, omtalt som "søke sannheten, hvor enn det leder", så ville den oppleves mer nøytral, når det gjelder tolkning av data.

Ut fra et naturalistisk syn, finnes det ikke noe alternativ til å studere helheten, ut fra delene den består av. Forutsetningen blir da at helheten er lik summen av delene. Men det er flusst med eksempler på at å forstå delenes funksjon, er utenkelig uten å se den helhetlige funksjonen til systemet. Ett av de fremste eks. er den levende cellen. Det har vært gjort forsøk på å samle all forståelse av virkeligheten i en omforent teori (Theory Of Everything -TOE), men erfaringen viser gjerne at man sitter igjen med uforklarlige rester. Helheten blir større enn summen av delene. Matematisk er dette bekreftet i Gødels ufullstendighets-setninger.

---

Det klassiske synet har vært at biologi har vært et underbruk av fysikk og kjemi. Men nyere kunnskap har vist at flere andre disipliner spiller inn, slik som biosemiotikk, informasjons-systemer, ingeniørkunst m.m. Og blant biologer de siste årene har det vær en tendens til å betrakte livet fra et kommunikasjons- eller informasjonsteori-synspunkt, snarere enn fra klassisk fysikk og kjemi. Komplette forklaringer kan bare gis ut fra høyere ordens forklaringer, som språk, forfatterskap, utveksling av kunnskap/informasjon via bevissthet.

Sekvenser av tegn inneholder kodede instruksjoner (informasjon), som i celler benyttes til å lage proteiner. Men rekkefølgen i kodingen kan ikke bestemmes ut fra kjemien i selve base-tegnene. Det er et eks. på det feilaktige i det filosofiske synet fysikalisme.

I det hele gir det å hevde at informasjonen i DNA stammer fra et ikke-styrt, tilfeldig naturalistisk opplegg, logiske konklusjoner om fornuft og tankekraft, om at de ikke er til å stole på, også når det gjelder naturalisme. Et slikt syn formidles av f.eks. ateist-kjendis Richard Dawkins, når han hevder at "Universet ikke er annet enn bare en samling atomer i bevegelse." Det er denne type reduksjonistisk naturalisme, som pr. definisjon ekskluderer Gud som aktiv i historien.

Forfatteren C.S. Lewis fremhever at: Hvorfor det finnes et univers, som vitenskapen kan studere, ikke er et vitenskapelig spørsmål. Det er det heller ikke, hvorvidt det finnes noe bakom det fysiske univers. Om det er slik, ville det fortsatt være ukjent, om ikke det valgte å vise seg på annet vis. Vitenskapelig fundamentalisme viser seg i at den hevder at 'eneste kunnskap som er verd å stole på, er av vitenskapelig type'. Det merkelige ved et slikt utsagn, er at det ikke er av vitenskapelig art. Dermed blir et slikt syn motbevist, straks det hevdes.

Eksempler på områder som ligger utenfor vitenskapelig domene, men likevel regnes som 'sikre', er moral, kjærlighet og eksistensen av skjønnhet i kunst, musikk, poesi etc. Vitenskapen har sine grenser, og å hevde noe annet, gjør at en går fra vitenskap til filosofi.